En vakker dag, da solen skinner og regnet er et fjernt minne fra i går, rusler to venner ned en vakker gate. Snakker om så mangt slik som alle venner gjør. Ler og smiler der de går.
Slik startet det, helt til vi ser en utlendig (jeg har ikke noe mot de, men de er det) i side synet. "Babby..." og andre ord kommer ut av han munn. I himmelens navn hva er det som skjer? Det er greit at han føler seg hjemme her i Norge det er ikke noe bedre enn det, men det får da være måte på! Greit at vi opplever det hver gang vi er i utlandet for å slikke solen, som har fått god kjent fravær her i vårt land pga klimaendringer, men ærlig talt her i NORGE! Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre le, gråte eller kjefte på han fordi man skal vise mer respekt. Det endte med at jeg ristet på hodet og lo, mens en tanke om hvem utpekte egoet hans til å være Casanova for igjennom hodet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar