Bare en sen tanke

Det er stille av og til på nettstedene, som i det vanlige kjærlighets livet. Men jeg kom til å tenke på, "Hvorfor gjør vi det?"  Og da tenker jeg ikke "vi" som på meg, men "vi" som på alle oss som er inne på ett nettsted for å møte kjærligheten. Har vi virkelig kommet til det punktet at tiden må komprimeres til bare brøkdeler av et sekund. Hva er det som tar opp tiden vår sånn, jobb? Hvis vi er så opptatt hele tiden hvordan kan vi få et forhold til å fungere? Det er jo en jobb bare det å holde et forhold vedlike. Så om vi da bruker bare brøkdeler av et sekund på å finne kjærligheten, og vi mener at det er den tiden vi har til å bruke på kjærligheten, hvordan har vi da tidt til å vedlikeholde den?

Når har kjærlighet blitt noe som kan sammenlignes med det å gå inn på en av disse "Make A Bear" butikken, å velge om vi vil ha en korthåret, en langhåret eller de uten hår som er allergivennlige. Om de skal være stappet med masse innhold, lite eller ingenting. Om det er den siste anbefaler jeg skjelettet i naturfags rommet, den er i det minste ikke dyr i drift. Når kom tiden da det bare var å gå ut å se og finne den du falt rett og slett for? Akkurat slik det var da foreldrene våre var små.

- The Singel Girl-