En vakker dag

En vakker dag, da solen skinner og regnet er et fjernt minne fra i går, rusler to venner ned en vakker gate. Snakker om så mangt slik som alle venner gjør. Ler og smiler der de går.

Slik startet det, helt til vi ser en utlendig (jeg har ikke noe mot de, men de er det) i side synet. "Babby..." og andre ord kommer ut av han munn. I himmelens navn hva er det som skjer? Det er greit at han føler seg hjemme her i Norge det er ikke noe bedre enn det, men det får da være måte på! Greit at vi opplever det hver gang vi er i utlandet for å slikke solen, som har fått god kjent fravær her i vårt land pga klimaendringer, men ærlig talt her i NORGE! Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre le, gråte eller kjefte på han fordi man skal vise mer respekt. Det endte med at jeg ristet på hodet og lo, mens en tanke om hvem utpekte egoet hans til å være Casanova for igjennom hodet

Bare en sen tanke

Det er stille av og til på nettstedene, som i det vanlige kjærlighets livet. Men jeg kom til å tenke på, "Hvorfor gjør vi det?"  Og da tenker jeg ikke "vi" som på meg, men "vi" som på alle oss som er inne på ett nettsted for å møte kjærligheten. Har vi virkelig kommet til det punktet at tiden må komprimeres til bare brøkdeler av et sekund. Hva er det som tar opp tiden vår sånn, jobb? Hvis vi er så opptatt hele tiden hvordan kan vi få et forhold til å fungere? Det er jo en jobb bare det å holde et forhold vedlike. Så om vi da bruker bare brøkdeler av et sekund på å finne kjærligheten, og vi mener at det er den tiden vi har til å bruke på kjærligheten, hvordan har vi da tidt til å vedlikeholde den?

Når har kjærlighet blitt noe som kan sammenlignes med det å gå inn på en av disse "Make A Bear" butikken, å velge om vi vil ha en korthåret, en langhåret eller de uten hår som er allergivennlige. Om de skal være stappet med masse innhold, lite eller ingenting. Om det er den siste anbefaler jeg skjelettet i naturfags rommet, den er i det minste ikke dyr i drift. Når kom tiden da det bare var å gå ut å se og finne den du falt rett og slett for? Akkurat slik det var da foreldrene våre var små.

- The Singel Girl-

Gutter eller menn

Jeg ler virkelig godt hver gnag jeg kommer over en beskrivelse personen har lagt ut av seg selv. "Jeg er en livsglad og erfaren gutt på 44".  Det skurrer hver gang jeg leser det og begynner med engang og betvile personens mentalitet. Ærlig talt det er ikke mange av det motsatte kjønn som ser etter en "Gutt", og hvertfall ikke en som har passer over grensen på 3 tiår. Det kunne like gjerne stått.
Hei så søt du er.  Jeg liker veldig bildet ditt! Du virker som en godhjertet jente, ei som kan lage mat og re opp sengen min. Jeg er en gutt, og jeg vill ikke nevne alderen min fordi jeg vet utifra profilen din at du har en aldersgrense som er 5 år yngre enn det jeg egentlig er. Ja, ok, 14 år da! Jeg jobber offshore så jeg har egentlig ikke noen grunn til å bo hjemme hos mamma, men kjøttkaken er så gode.  Jeg bor ute i skogen, så turen er nok ikke lengre enn til trucken, men den er i skog og mark for det. Jeg trives veldig godt hjemme på rommet mitt fordi jeg egentlig bor hjemme hos mamma. Så når mamma har gått og lagt seg skrur jeg opp lyden litt på dataen min og tar en dram med mine venner over nettet."Jeg kan se han for meg en spe liten "gutt" sitter ved mammas kjøkkenbordet og spiser hennes hjemmelagde kjøttkaker med dataen ved siden av seg hvor mamma står over og passer på at god gutten sin ikke finner seg ei som kan erstatte henne, og ja nevnte jeg at han er over 40? Det er vist mange av de her inne, og mange synes vist det er helt greit å bo i mammas rede langt utover datoen da vingene skulle ha strekt seg ut og begynt flaksingen.

Tvangslidelse

Jeg har nå vært medlem mindre enn 24 timer. Og det skjer nye ting hele tiden. Inne på dating siden kan du finne ut hvem som har vært der og hvor mange ganger de har vært inne på profilen din. Det er litt gøy å se at så mange allerede har vært innom flere enn bare en gang. Jeg ser at dette kan fort utvikle seg til den samme fanatiske sjekkingen som det er på Facbook . Nesten før dataen har fått liv i seg er man innen på facbook for å se hva som har hendt siden sist. Selv om det bare er 5 minutter siden man har sjekket den sist, for noe kan ha skjedd, noen kunne uten grunn ha sendt en melding!! Man skulle nesten trudd dette er tvangslidelse, men så vil det ikke forundre meg at forskere snart finner ut at folk kan bli stresset av å sjekke facebook hvert tredje sekund. Kanskje det er noe som kommer til å hete "Obsessive-compulsive facbook disorder" om et par års tid. Og nå føler jeg at dette syndromet holder på kryper oppover og angriper hjernen min med et nytt ord "Datingsiden! Du MÅ sjekke den. Det kan jo hende at noen har sendt deg melding!". Ja jeg sliter, men det er jo så gøy, og jeg er jo ikke avhengig. Det er som å høre sjokoholik i en av disse sjokolade butikkene, "Bare en til, det skader jo ikke. Det er så godt. Ooo...pretty, pretty little chocolate"

~The Singel Girl~

Så har det startet....

Så er det startet. Jeg har gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre noen gang. Men nå har jeg da altså gjort det. Jeg har blitt en av mange hundre mennesker som søker kjærligheten via nettet. Her skal det skrives om alt som skjer igjenom min prosess, fra det å være "The Singel Girl" til det å bli forhåpentligvis "Mrs. Taken".

Alt dette startet da en av hundre annonser tikket inn på skjermen. "Finn din kjærlighet i dag!", slagordet er like elendig som mange av reklamene på MTV, der du blir lovet kjærlighetens gyldne leveregel via mobilen. At du må bruke 50 kr på dette hver måned i X-antall måneder står naturligvis med så liten skrift at Hubbel teleskopet ville hatt store problemer med å lese det. Men av ren spontan galskap trykket jeg på annonsen. Det første som gikk igjennom hodet mitt var "himmel, har jeg virkelig blitt så desperat?". Og svare er, JA. Jeg er lei av å være den ene og alene som ikke har en armkrok å krype opp i når mørket daler nedover himmelhvelvingen. Og det som er det rare er at jeg er egentlig ikke ensom, og jeg vet at jeg ikke er alene om å være den eneste ene. Men jeg er lei! Og det er derfor jeg har valgt et så drastisk skritt som dette. Så vil tiden vise hva som vil skje. Kanskje jeg møter Hr. "night in shining armour", eller er det Shrek som venter på meg rundt neste hjørne. Følg med så får alle se

~The Singel Girl~