Lykke smykke

Det er akkurat nå det er verst. Nå som skyggene blir lange er det eneste som lyser opp veien lyktene langs fortauet. Jeg kan høre stormen der ute, det hadde vært så deilig og hatt deg her nå ved siden av meg.

Jeg drømte om deg i natt. Det var så deilig, jeg følte meg i en slik eufori av lykke. Du var endelig min. Du smilte til meg og energien din vibrerte. Virkeligheten rev meg ut av lykkerusen og inne i denne ensomme og kalde tilværelsen. Selv om bladene står i sin mest fargerike kappe, er alt så utrolig grått. Trist, grått og vått. Å være heltinnen i en slik fortelling er en dans i tornekrattet. Å være glad for at du er lykkelig er skjærende. Og dette kommer til å være min hemmelighet, i all evighet. Enn så klisjé det høres ut, er det bedre at du er lykkelig med noen andre enn at bare jeg er lykkelig med deg.

-The Singel Girl-

Mann i fårelklær

Jeg er lei og jeg har gitt opp! Jeg har et spørsmål, finnes det en ekte mann der ute, eller er det bare en fabel vi er fortalt oppigjennom tiden, lik "prince charming"?

Jeg trodde jeg hadde funnet en mann med noe mer i hodet annet enn sex, og de forskjellige stillingene som finnes. En mann som hadde meninger og som brydde seg om hva som var mellom ørene til det motsatte kjønn. En man som tok tak og som brydde seg. Var jeg virkelig så heldig, hadde jeg funnet noen med tanker og meninger, som ikke var rettet mot å få noen under lakene for en kveld, for så å få henne på dør når jobben var vell gjort? Det hele virket som en drøm. Det var en drøm en dårlig drøm. En sen april spøk rett og slett. Det gikk ikke lange tiden før han skiftet temaet fra det intellektuelle til stillingene i sengen, eller rettere sakt til kroppen som skulle delta i stillingen. Han ville ha et bilde, ja ha et bilde!?! Jeg har kjent deg i under 22 minutter og du spør om bilde allerede. Men rett skal være rett om han skal ha et bilde av meg skal jeg ha et bilde av han. Det lot seg ikke gjør etter som han var voksen, hadde sin egen bedrift og klienter som han ikke kunne risikere bildene kom til. Men bilde av meg skulle han alikevell ha. Ærlighet er noe jeg prøver å leve for og med, men det å ikke fortelle dette "rovdyret" at han kan pile til Blokksberg og begynne å humpe på heksene der var vanskelig.

Og jeg sitter tilbake å tenker, hvor er tømmer mannen, den sterke, ærlige manne med vett i hode nok til å ikke ta opp sex stillinger førstegang du snakker med noen av det motsatte kjønn?

-The Singel Girl-

En beklagelse fra "The Singel Girl"

Jeg vet, jeg vet, jeg har vært elendig på å skrive, meget elendig også. Men av og til så er det stille på guttefronten. Men nå skal jeg skrive om flere ting som skjer. Jeg skal prøve å skjerpe meg kraftig og få sakt noe om ikke hver dag så hver uke!

En vakker dag

En vakker dag, da solen skinner og regnet er et fjernt minne fra i går, rusler to venner ned en vakker gate. Snakker om så mangt slik som alle venner gjør. Ler og smiler der de går.

Slik startet det, helt til vi ser en utlendig (jeg har ikke noe mot de, men de er det) i side synet. "Babby..." og andre ord kommer ut av han munn. I himmelens navn hva er det som skjer? Det er greit at han føler seg hjemme her i Norge det er ikke noe bedre enn det, men det får da være måte på! Greit at vi opplever det hver gang vi er i utlandet for å slikke solen, som har fått god kjent fravær her i vårt land pga klimaendringer, men ærlig talt her i NORGE! Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre le, gråte eller kjefte på han fordi man skal vise mer respekt. Det endte med at jeg ristet på hodet og lo, mens en tanke om hvem utpekte egoet hans til å være Casanova for igjennom hodet

Bare en sen tanke

Det er stille av og til på nettstedene, som i det vanlige kjærlighets livet. Men jeg kom til å tenke på, "Hvorfor gjør vi det?"  Og da tenker jeg ikke "vi" som på meg, men "vi" som på alle oss som er inne på ett nettsted for å møte kjærligheten. Har vi virkelig kommet til det punktet at tiden må komprimeres til bare brøkdeler av et sekund. Hva er det som tar opp tiden vår sånn, jobb? Hvis vi er så opptatt hele tiden hvordan kan vi få et forhold til å fungere? Det er jo en jobb bare det å holde et forhold vedlike. Så om vi da bruker bare brøkdeler av et sekund på å finne kjærligheten, og vi mener at det er den tiden vi har til å bruke på kjærligheten, hvordan har vi da tidt til å vedlikeholde den?

Når har kjærlighet blitt noe som kan sammenlignes med det å gå inn på en av disse "Make A Bear" butikken, å velge om vi vil ha en korthåret, en langhåret eller de uten hår som er allergivennlige. Om de skal være stappet med masse innhold, lite eller ingenting. Om det er den siste anbefaler jeg skjelettet i naturfags rommet, den er i det minste ikke dyr i drift. Når kom tiden da det bare var å gå ut å se og finne den du falt rett og slett for? Akkurat slik det var da foreldrene våre var små.

- The Singel Girl-

Gutter eller menn

Jeg ler virkelig godt hver gnag jeg kommer over en beskrivelse personen har lagt ut av seg selv. "Jeg er en livsglad og erfaren gutt på 44".  Det skurrer hver gang jeg leser det og begynner med engang og betvile personens mentalitet. Ærlig talt det er ikke mange av det motsatte kjønn som ser etter en "Gutt", og hvertfall ikke en som har passer over grensen på 3 tiår. Det kunne like gjerne stått.
Hei så søt du er.  Jeg liker veldig bildet ditt! Du virker som en godhjertet jente, ei som kan lage mat og re opp sengen min. Jeg er en gutt, og jeg vill ikke nevne alderen min fordi jeg vet utifra profilen din at du har en aldersgrense som er 5 år yngre enn det jeg egentlig er. Ja, ok, 14 år da! Jeg jobber offshore så jeg har egentlig ikke noen grunn til å bo hjemme hos mamma, men kjøttkaken er så gode.  Jeg bor ute i skogen, så turen er nok ikke lengre enn til trucken, men den er i skog og mark for det. Jeg trives veldig godt hjemme på rommet mitt fordi jeg egentlig bor hjemme hos mamma. Så når mamma har gått og lagt seg skrur jeg opp lyden litt på dataen min og tar en dram med mine venner over nettet."Jeg kan se han for meg en spe liten "gutt" sitter ved mammas kjøkkenbordet og spiser hennes hjemmelagde kjøttkaker med dataen ved siden av seg hvor mamma står over og passer på at god gutten sin ikke finner seg ei som kan erstatte henne, og ja nevnte jeg at han er over 40? Det er vist mange av de her inne, og mange synes vist det er helt greit å bo i mammas rede langt utover datoen da vingene skulle ha strekt seg ut og begynt flaksingen.

Tvangslidelse

Jeg har nå vært medlem mindre enn 24 timer. Og det skjer nye ting hele tiden. Inne på dating siden kan du finne ut hvem som har vært der og hvor mange ganger de har vært inne på profilen din. Det er litt gøy å se at så mange allerede har vært innom flere enn bare en gang. Jeg ser at dette kan fort utvikle seg til den samme fanatiske sjekkingen som det er på Facbook . Nesten før dataen har fått liv i seg er man innen på facbook for å se hva som har hendt siden sist. Selv om det bare er 5 minutter siden man har sjekket den sist, for noe kan ha skjedd, noen kunne uten grunn ha sendt en melding!! Man skulle nesten trudd dette er tvangslidelse, men så vil det ikke forundre meg at forskere snart finner ut at folk kan bli stresset av å sjekke facebook hvert tredje sekund. Kanskje det er noe som kommer til å hete "Obsessive-compulsive facbook disorder" om et par års tid. Og nå føler jeg at dette syndromet holder på kryper oppover og angriper hjernen min med et nytt ord "Datingsiden! Du MÅ sjekke den. Det kan jo hende at noen har sendt deg melding!". Ja jeg sliter, men det er jo så gøy, og jeg er jo ikke avhengig. Det er som å høre sjokoholik i en av disse sjokolade butikkene, "Bare en til, det skader jo ikke. Det er så godt. Ooo...pretty, pretty little chocolate"

~The Singel Girl~